Tilbake - igjen

Med en ny hjemmeside oppe å går tenkte jeg at det var på tide med en ny blogg.(Hjemmesiden kan nåes ved link opp i høyre hjørne) Jeg har nå fått integrert bloggingen min inn i Lightroom (all ære til Adobe Lightroom), og håper at dette kan være med på å gjøre dørstokkmilen for blogging kortere. Med alt dette på plass tenkte jeg at det kunne passe med et blogginnlegg om naturen og noen små, grove filosoferinger over dette. Grov i den betydning at jeg bruker bare 10-15 minutter på noe filosofer, sosiologer og Gud vet hva av mennesker har brukt århundrer på. Uansett, hva naturen betyr for meg: evig fascinasjon. Fikk det kommentert tidligere idag av noen i klassen, da jeg fortalte at jeg slet litt med valg av fag, at jeg av alle ikke ville slite med å finne det fascinerende og engasjerende aspektet ved faget. Jeg tar det som et kompliment, og det ble sittende utover dagen (som dere kanskje skjønner). Naturen, og livet, består av disse uendelige mange øyeblikkene som igjen er resultat av uendelige mange prosesser som igjen er konsekvenser av uendelige mange hendelser, skjønnere dere hvor jeg vil med dette? Hvis ikke...ja, si det? Det er med dette perspektivet at synet på omgivelsene blir litt mer...som moderne tv? Bedre skjermer - flere farger og nyanser! HD - flere detaljer! Og det er jo bare naturen i seg selv, hva med våre interaksjoner med den? Alle de øyeblikkene vi får ta del i, enten vi sitter på en stubbe ute i skogen eller beundrer en vakker soloppgang i gode venners lag. Disse øyeblikkene har ikke bare sin iboende verdi, men får også den assosiasjonsverdien vi legger i dem. Som når man ser tilbake på bilder fra turer/hendelser og kjenner den gode følelsen, den gode varmen inne i seg og tenker at "Ja, det var et godt øyeblikk". Dette kan selvfølgelig også overføres til andre deler av livet, men dette er noe jeg spesielt kjenner på når det kommer til mine erfaringer i kontakt med naturen, enten alene eller sammen med godt selskap.
De gode øyeblikk i gode venners lag. Her har vi døgnet frem til soloppgang over naboøya.



Alle de små, de små detaljene, prosessene, fantastiske, fascinerende , uendelige mange, intrikate begivenhetene rundt denne lille fluen


Undertegnede i en filosoferende positur - ikke på en stubbe riktignok, men en stein. Posituren fungerer nå alikevel.

Og med det har jeg brukt opp mine 10-15 minutter. Til neste gang :)
Ta en titt innom hjemmesiden!